Setter sykkelen forsiktig fra meg,
siger sakte inn,
finner mitt vindusbord.
Sakte nå, sakte.
Så dagens kaffe.
Eksklusiv, etiopisk,
fyldig så det holder.
Forsiktig, full av forvetning.
En stille glede sprer seg.
Sykkeldiktet er underveis.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar